Satser du målrettet på arbeidsmiljøet kan du forbedre renholderes arbeidsmiljø og helse, og gi virksomheten bedre lønnsomhet. Det viser en doktoravhandling utført av Therese Öhrling.
Rett nok oversvømmes bransjen av anbefalinger på hvordan arbeidsmiljøet skal bli bedre, men det finnes et gap mellom teori og praksis, mener hun. Mange anbefalinger innføres aldri i det virkelige liv.
Utsatte yrkesutøvere
Renholderne beskrives ofte som en utsatt yrkesgruppe i en sterkt konkurranseutsatt bransje. Dårlige arbeidsforhold, høyt sykefravær og tidlig pensjonering sies å være karakteristisk for bransjen.
Derfor har hun ønsket å beskrive kompleksiteten i renholdernes arbeidsmiljø og hvordan ulike faktorer påvirker renholdernes helse.
Therese Öhrlings avhandling har tittelen «Städares arbete och hälsa. Utmaningar och möjligheter i städbranschen». Hun forsket på en kommunal renholdsenhet med 86 ansatte, samtlige kvinner og med en gjennomsnittsalder på 49 år. I tillegg var det fire ledere.
Viktig å øke medbestemmelsen
- Det handler om å øke renholdernes delaktighet og innflytelse over eget arbeid, forteller hun.
Beslutningsveiene må krympes og det må satses på det fysiske arbeidsmiljøet over tid, mener hun.
Også status er viktig, særlig forholdet mellom renholderne og andre yrkesgrupper på samme arbeidsplass. Derfor kan det være smart å ta med renholderne på ordinære personalmøter. I Sverige vasker de fleste dessuten på dagtid, noe som gjør renholderne mer synlige. I mange andre land er det vanlig at renholderne går utenom ordinær arbeidstid, når ingen andre er tilstede på arbeidsplassen.
Godt resultat
I den kommunale enheten Öhrling studerte, sank det jobbrelaterte sykefraværet. Renholdslederne mener kvaliteten på renholdet har gått opp og at virksomheten er blitt mer effektiv. Dessuten opplever renholderne en større arbeidsglede enn tidligere.
