De aller fleste ansatte i Norge har en fast stilling, mens 10 prosent er midlertidig ansatt – i gjennomsnitt for alle yrkesgruppper.
Størst omfang av midlertidige ansettelser finner vi blant pleie- og omsorgsarbeidere og blant renholdere. Rundt 20 prosent er midlertidig ansatt i begge grupper.
Samtidig har andelen ansatte uten skriftlig ansettelseskontrakt gått ned de siste 20 årene, fra 18 prosent i 1993 til 4 prosent i 2013. Sykepleiere har i stor grad en skriftlig kontrakt med arbeidsgiver, kun 1 prosent oppgir at de ikke har kontrakt.
Renholdere frykter for jobben
Etter årtusenskiftet er det generelt færre sysselsatte som mener de står i fare for å miste jobben. I år 2000 oppga én av fem at de stod i fare for å miste jobben, mens én av ti fryktet dette i fjor.
Renholdere og sysselsatte i kundeserviceyrker er blant dem som i størst utstrekning mener de står i fare for å miste jobben, henholdsvis 14 og 18 prosent.
Mindre motivert på jobb
Ifølge SSB-undersøkelsen er renholdere mindre motiverte for jobben sin enn andre yrkesgrupper, men forskjellene er små.
Størst motivasjon finner vi i undervisningsyrker og i medisinske yrker, samt ledere, der over 90 prosent oppgir at de er motiverte i arbeidet sitt.
Lavest motivasjon finner vi blant renholdere og sysselsatte i salgsyrker. Likevel er 81 prosent tilfreds med jobben, i begge disse yrkesgruppene.
Utmattet etter jobb
Én av tre sysselsatte føler seg ukentlig fysisk utmattet når de kommer hjem fra jobb, mens én av fem føler seg psykisk utmattet. Andelen fysiske utmattede har holdt seg stabil, mens andelen psykisk utmattede har gått ned siden 1990-tallet.
Sykepleiere føler seg ukentlig både psykisk og fysisk utmattet når de kommer hjem fra jobb. Transportarbeidere og renholdere rapporterer også om at de er fysisk utmattet etter arbeid.
Smerter i kroppen
Andelen som sliter med konkrete smerter som skyldes jobb, i forskjellige deler av kroppen, er relativt liten blant sysselsatte generelt.
Renholdsyrket utmerker seg negativt ved at en stor andel har kroppslige plager. 21 prosent har smerter i øvre del av ryggen, mens 13 prosent har smerter i nedre del av ryggen. 11 prosent oppgir smerter i armer, håndledd eller hender, og 13 prosent har smerter helt ned i hofter, bein, kne eller føtter.
Vann og kjemikalier
Sykepleiere og renholdere er mer enn andre utsatt for et fysisk belastende arbeidsmiljø.
Halvparten av sykepleierne er utsatt for dårlig inneklima, og de utsettes i stor grad for ulike stoffer mens de er på jobb. I alt 26 prosent er utsatt for hudirriterende stoff mesteparten av tiden, halvparten utsettes for vann på huden flere ganger i timen. 34 prosent utsettes for biologisk materiale mesteparten av tiden.
Renholdere opplever en del av det samme. 69 prosent utsettes naturlig nok for vann det meste av tiden, og 63 prosent utsettes for hudirriterende stoffer det meste av tiden.
Grensen mellom jobb og fritid
Renholdere skårer imidlertid svært godt på et område, sammenliknet med andre yrkesgrupper: De tar i liten grad med seg jobben hjem etter arbeidstid.
Grafikken nedenfor viser grenseløshet mellom hjemmeliv og arbeidsliv blant sysselsatte etter yrke. 2013.
Kilde: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2013, Statistisk Sentralbyrå
Ledere (muligens også renholdsledere, det sier ikke undersøkelsen noe spesifikt om) er de som oftest forstyrres utenfor arbeidstid. Nær halvparten av lederne leser og besvarer daglig arbeidsrelatert e-post utenom arbeidstid. Én av tre holder seg daglig oppdatert på elektronisk informasjon, som blogger, sosiale medier, vaktlister og annet.
22 prosent av lederne oppgir at jobbkravene ofte eller alltid forstyrre familieliv og hjemmeliv. Blant renholdere er det bare 6 prosent som føler dette. Det er ingen renholdere som oppgir at de daglig blir kontaktet av noen fra jobb, utenom arbeidstid, og heller ingen som leser og svarer på arbeidsrelatert e-post daglig. Og kun 4 prosent holder seg oppdatert på elektronisk informasjon daglig.
