I løpet av ti år har nærmere 5000 renholdere i Norge tatt fagbrev og fått tittelen renholdsoperatør, viser tall fra SSB. Og trenden er økende. De siste to-tre årene har rundt 600 tatt fagbrevet hvert år.
For å jobbe med renhold holder det ikke lenger å kunne moppe et gulv. Stadig flere i renholdsbransjen tar fagbrev.
– Det er en bransje som har endret seg dramatisk. Renhold er mye mer komplekst nå enn for bare få år siden, sier opplæringsansvarlig for renhold i ISS, Asbjørn Aase, til nyhetsbyrået Newswire.
Man skal ha kjennskap til ulike kjemikalier, materialer og metoder for å gjøre jobben riktig. I tillegg er håndtering av maskiner og teknologi ofte en del av renholdsarbeidet.
– Vi ser at stadig flere av våre kunder krever at renholderne har dokumentert fagkunnskap, sier Aase.
Han har siden 2009 vært ansvarlig for kursing av renholdsarbeidere i ISS som vil ta fagbrev. ISS er ett av selskapene som utdanner flest renholdsoperatører her i landet, med rundt 120 årlig.
Mindre kjemikalier
For å få fagbrevet, må renholderne gjennom opplæring i blant annet kjemi, materiallære, metoder og utstyr, HMS, smitteforebygging, service og planlegging. I tillegg undervises det grundig om inneklima.
– Det er vel dokumentert at et dårlig innemiljø kan gjøre oss syke. Feil bruk av kjemikalier er en av årsakene. Det hviler derfor et stort ansvar på renholderne her, sier Aase.
Takket være mikrofiberkluten brukes det i dag langt mindre kjemikalier, og det brukes oftere tørre rengjøringsmetoder, sammenlignet med tidligere.
– Fra bare å vaske en flate, gir utdanningen renholdsarbeiderne bedre forståelse for hvorfor og hvordan man vasker en flate, og hvordan man unngår bakteriespredning, sier Aase.
Skaper yrkesstolthet
– Renholdsoperatør er et av våre viktigste yrker, mener Ellen Petrine Fretheim, som inntil nylig hadde ansvaret for fagopplæring i Lilleborg.
– Hvis renholderne uteble fra et sykehus, ville sykehuset måtte stenge. Leger og sykepleiere behandler sykdom, mens renholderne forebygger. Derfor er kompetanse så viktig, sier Fretheim.
Hun har undervist renholdere siden 1996 og har vært med på å utarbeide læreplanen som brukes i dag.
Fretheim har også skrevet masteroppgave om temaet. Hun fant ut at mange renholdere fikk større yrkesstolthet etter å ha tatt fagbrev.
– Målet med utdanningen var høyere lønn for de fleste, men etter å ha bestått, fikk mange økt motivasjon for å lære mer, sier Fretheim.
Tidligere var det de som jobbet i stat og kommune som tok fagbrev. Nå er det stadig flere renholdere i private selskaper som tar utdannelsen.
Fretheim sammenligner det med andre yrkesutdanninger.
– Hvis man går på restaurant, forventer man at kokken kan faget sitt. Det samme forventer man av mekanikeren på verkstedet der man leverer inn bilen. Slik må det også være i renholdsbransjen, sier hun.
Kilde: Pressemelding fra det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire. Denne artikkelen er skrevet på oppdrag for ISS
