Studenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus, i Husøkonomi og Serviceledelse, har analysert kostnader knyttet til Facility Management i norske kommuner. Studien er utført i samarbeid med NHO Service.
Studentene Mari Antonsen Røed og Daniel Nybø har nå levert sin bacheloroppgave innenfor nevnte område, melder NHO Service.
Bakgrunnen for analysen er at norske kommuner forvalter om lag 21 millioner kvadratmeter formålsbygg og årlig utfører driftsaktiviteter for 10 milliarder kroner.
Dette omfatter kostnader til løpende drift, renhold, vakthold, sikring, energi og vann samt avløp og renovasjon.
Mangler detaljert statistikk
Imidlertid finnes det få gode enhetskostnader for eiendomsdrift i den offentlige databasen KOSTRA (statistisk oversikt over kostnader, måloppnåelse m.m. i norske kommuner, bydeler og fylkeskommuner, red.anm.).
Ut fra en tidligere analyse utført av Ole Albert Fugleberg, foreleser i statistikk, vet NHO Service at ulike formålsbygg har svært ulike kvadratmeterkostnader, men flere tjenester var samlet i begrepet «driftsaktiviteter». Dette gjør det vanskelig å sammenligne kommunene.
"
KOSTRA drives av SSB og inneholder tall om offentlig drift.
I samarbeid med NHO Service har de to HiOA-studentene sett på driftskostnader knyttet til fire byggtyper (administrasjonsbygg, skolebygg, førskolebygg og institusjonsbygg) i to kommuner, hver med ca. 40 000 innbyggere.
Funnene påvirker måten NHO Service selv utvikler sin egen statistikk for de private bedriftene innenfor Facility Management, for i størst mulig grad å få sammenlignbare tall.
Les også: Analyserer FM-tjenester. Cas Wassenaar fra Nederland skal høsten 2014 være praktikant i NHO Service og skrive en oppgave om de effekter som Facility Mangement kan ha innenfor helse og velferd i kommune-Norge.
Analysen avslører store sprik
"
Analysen fra Mari Antonsen Røed og Daniel Nybø.
Red.anm.: Studentenes rapport viser at føringen av regnskapsposter spriker og at kostnader derfor er vanskelig å sammenligne.
Intervjuobjektene i «kommune B» var ikke villig til å oppgi, eller visste ikke, drifts- og renholdskostnadene for de ulike byggtyper. Ved å studere regnskapet inngående, syntes kommune B å ha en kvadratmeterpris på budsjettposten «renhold» som lå betydelig lavere enn «kommune A», men B lå til gjengjeld betydelig høyere på «drift». Dette kan skyldes ulik regnskapsføring.
I kommune A hadde eiendomsenheten stor frihet til å styre sine egne budsjetter, mens kommune B hadde en langt mer detaljstyrt økonomi.
Studentene opplevde at kommune B hadde dårligst oversikt over kostnadene sine. De tror dette kan ha med å gjøre at det er flere personer i denne kommunen som skal ha oversikt over og være med på å kontrollere og kostnadsføre tallene, noe de tror kan føre til mindre oversikt igjen til overordnede ledere – i dette tilfellet det ledende teamet i eiendomsavdelingen. Her må det også tas med i betraktningen at det ikke er intervjuobjektet i Kommune B som har det totale ansvaret for eiendomsavdelingen, og har heller ikke ansvaret for organiseringen av ansvar med tanke på muligheter for å gjøre endringer.
