43-årige Westerheim har vært i yrket siden 1998 og brukte da mye highspeedmaskin, som hun mener nærmest dusjet kjemikalier ut i rommet. Hun sprayet også ned hele rom med vaskemidler, uttaler hun til fagforeningsbladet Arbeidsmanden, som nå har en lang og fin artikkel om renholdere og bruken av kjemikalier i sprayform.
Westerheim hadde bronkitt som barn, men vokste det av seg. I 1999 fikk hun diagnosen astmabronkitt. Hun trives for godt i yrket til å slutte, men i det siste har det slått henne at plagene kan ha skyldtes jobben.
I sprayen hun bruker mest, tynner hun nå ut kjemikaliene med to deler vann. Legen sier han merker bedring på astmaen. På renholdstralla har hun også en lavtrykkspumpe, der hun kan regulere strålen.
"
Steinar Klubben Nilsen. (Foto: Pål Sønsteli)
Steinar Klubben Nilsen, seniorforsker ved Sintef Byggforsk og forfatteren bak læreboka «Alt om renhold», har lenge anbefalt renholdsbransjen å kutte sterkt i bruken av kjemikalier:
– Det eneste stedet man egentlig trenger å bruke kjemikalier er i toalettet, i dusjanlegg eller ved fastbrent fett på en stekeovn, sier han.
Kjemikaliene bør i disse tilfellene påføres ved hjelp av skum eller spruteflaske, som gir en mer konsentrert stråle med større dråper og mindre spredning på grunn av færre finfordelte partikler. Spray gis dessuten ofte kortere virketid og inneholder mer løsemidler og andre kjemikalier som kan påvirke slimhinnene.
Sammen med Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsyneth, har han laget faktabladet som nå ligger på Arbeidstilsynets nettsider. De opplyser at bruken av spray har økt de siste to årene, på tross av at kunnskapen om farene har økt.
