avtale kontrakt q
avtale kontrakt q

Inngår dårlige avtaler med bedrifts­helse­tjenesten

Mange avtaler inngås på sleivete grunnlag. Arbeids­givere tydelig­gjør ikke vitsen med avtalen og setter heller ikke lang­siktige mål for den. Det mener svenske forskere.

Publisert

En dårlig avtale kan gjøre at du ikke får nyte godt av kompetansen hos din bedrifts­helse­tjeneste. (Ill.foto av håndtrykk: Colourbox)

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!


Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.


Her kan du melde deg på

Forskerne har undersøkt 26 avtaler iblant private og offentlige virksom­heter.

Mye tyder på at arbeids­givere betrakter bedrifts­helse­tjenesten mer som en slags goodwill mot sine medarbeidere enn som en verdifull ressurs i det systematiske arbeids­miljø­arbeidet.

Les også: Her finner du en oversikt over godkjente norske BHT-er

Professor Magnus Svartengren i det svenske Arbets­miljö­verket mener at en meget stor andel av arbeids­giverne ønsker å ha gode relasjoner med sine medarbeidere. Derfor tegner de avtale med en bedrifts­helse­tjeneste for å ha tilgang til den hvis behovet skulle oppstå.

Svartengren mener det er mer naturlig om dette samarbeidet i stedet baserte seg på reelle, kjente behov som frem­kommer gjennom det systematiske arbeids­miljø­arbeidet.

Les også: I Norge må alle renholdsvirksomheter som har ansatte, knytte til seg en offentlig godkjent BHT

I noen tilfeller kan regler for innkjøp gjøre at avtalen blir utformet på en veldig generell måte. Dermed vil mange arbeids­givere bli tvunget til å velge laveste pris, fordi de ikke på forhånd har tenkt strategisk gjennom det reelle behovet.

– Vi mener at slike avtaler bør utformes ut fra fore­byggende og lang­siktig tenkning. I dag føres det ikke dialoger ut fra hvilke problemer og behov som finnes på de ulike arbeids­plassene, mener han.

Kilde: Brister i avtal med företagshälsovården