For snart fire år siden ble det innført en godkjenningsordning i renholdsbransjen. Den er ett av flere tiltak som er innført for å bedre lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte i renholdsbransjen og for å bidra til likere konkurransevilkår mellom virksomhetene.
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
Sentrale bransjeaktører mener ordningen har hatt en positiv betydning, men de er utålmodige. Flere framhever blant annet at kjennskapen til ordningen ikke er god nok blant kundene. FAFOs undersøkelser viser at det særlig er innkjøpere i privat sektor som mangler kjennskap.
Samtidig ser FAFO at de som faktisk kjenner til ordningen, også er mer tilbøyelige til å undersøke om renholdsleverandøren faktisk er godkjent.
Svak nedgang i antall useriøse
Et meget interessant spørsmål, er hvorvidt konkurransen fra de useriøse har avtatt? FAFOs tall indikerer at det har vært en forbedring, men at den skjer langsomt.
Både i 2012 til 2016 ble tilbyderne spurt om de i anbudsprosesser har fått kjennskap til tilbydere som de vurderer som useriøse og andelen som svarer at de har blitt utkonkurrert av tilbydere som vurderes som useriøse.
I 2012 svarte 55 prosent at dette skjer hele tiden eller at de har opplevd dette flere ganger. Den tilsvarende andelen i 2016 var 47 prosent.
Når det gjelder å bli utkonkurrert av virksomheter som vurderes som useriøse, var det i 2012 58 prosent som svarte at dette skjer hele tiden, eller at de har opplevd dette flere ganger. I 2016 svarte 55 prosent det samme.
Igjen har størrelse betydning. 76 prosent av arbeidsgiverne i virksomheter med 50 ansatte eller flere, oppgi at de har opplevd å bli utkonkurrert av konkurrenter de vurderer som useriøse mange ganger eller at det skjer hele tiden, mens den tilsvarende andelen i virksomheter med inntil ni ansatte er 38 prosent.
Betydning for lønns- og arbeidsvilkår
Allmenngjøring av renholdsoverenskomsten trådte i kraft 1. september 2011. Det har for mange arbeidstakere ført til økt lønn.
I 2012 svarte 29 prosent av virksomhetslederne at et flertall av arbeidstakerne har fått høyere lønn på grunn av allmenngjøring av tariffavtalen, 11 prosent svarte at noen av de ansatte fikk høyere lønn, 55 prosent at det allmenngjøringen ikke hadde noen betydning, mens 5 prosent ikke er sikre.
I 2016 var tilsvarende tall 35 prosent, 3 prosent, 60 prosent og 2 prosent.
Det er særlig i de små virksomhetene at arbeidsgiverne svarer at flertallet har fått høyere lønn, fire av ti svarer dette, mens i virksomheter med 50 ansatte eller flere svarer 20 prosent det samme.
Ugunstige arbeidstider
En annen mulig effekt av allmenngjøringsvedtaket er endring i når på døgnet man jobber. I spørreundersøkelsen fra 2016 svarer arbeidstakerne at det er færre som jobber mellom kl. 21.00 og 06.00 og i helger, enn FAFO fant i 2012.
Eksempelvis svarte 24 prosent at de hadde renholdere som jobbet fast kveld og natt i 2012. I 2016 svarer 9 prosent det samme.
Når det gjelder helgearbeid, var andelen i 2012 på 56 prosent. I 2016 er den blitt redusert til 39.
FAFO fremholder som en nærliggende forklaring at allmenngjøring av renholdsoverenskomsten har ført til at arbeid i disse periodene har blitt langt dyrere.
Informasjons- og påseplikt
Informasjonsplikt innebærer at bestilleren / kjøperen av renholdstjenester skal informere om at virksomhetens arbeidstakere minst skal ha de lønns og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskriften.
Bestiller og/eller hovedleverandør skal videre påse at vilkårene hos underleverandørene er i overensstemmelse med forskriften.
FAFOs rapport viser at det er små endringer i hvor mange kunder som etterspør dokumentasjon på arbeidstakernes lønns og arbeidsbetingelser i 2016, sammenlignet med 2012. Samlet sett svarer omtrent halvparten av virksomhetslederne at kundene i større grad etterspør dokumentasjon enn før innføringen av informasjons- og påseplikt i 2011.
Derimot har størrelsen på renholdsbyrået betydning. I 2016 er det særlig virksomheter med 50 ansatte eller flere som svarer at kundene i større grad etterspør slik informasjon, sammenliknet med tidligere. 72 prosent av arbeidsgiverne i de store virksomhetene sier at kundene etterspør slik dokumentasjon, mens 42 prosent av arbeidsgiverne i de små virksomhetene svarer det samme.
1 av 2 kjenner ikke til godkjenningsordningen, viser ny Fafo-rapport. - Å drive lovlig er nesten et handikapp i et renholdsmarked som først og fremst etterspør laveste pris, sier Petter Furulund i NHO Service til NRK Dagsrevyen.
Forskningsstiftelsen Fafo er et av Norges største samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer. Den har spesialisert seg på arbeidslivs- og velferdsforskning.
Den nye rapporten om renholdsbransjen er utarbeidet av Rolf K. Andersen, Mona Bråten, Kristine Nergaard og Sissel C. Trygstad.
