Oversikt over antallet personer som oppgir å være utsatt for mekaniske belastninger i norsk arbeidsliv. Tallene viser at mekaniske arbeidsbelastninger fortsatt er utbredt. (Graf etter Stami og data fra NOA SSB LKU 2015).
Hva slags arbeid gjør deg mest utsatt?
En stor andel av dagens sykmeldinger kan tilskrives såkalte mekaniske faktorer i arbeidsmiljøet, melder Statens arbeidsmiljøinstitutt. Men hva ved arbeidsstillingen er verst?
Med tungt arbeid menes arbeid som krever bruk av moderat til stor kraft eller som er energikrevende.
Bevegelser som gir risiko
Ifølge Stami er det særlig de følgende bevegelsene som gir økt risiko for muskel- og skjelettlidelser:
Kraftutøvelse og arbeid med ensidig repetitive bevegelser, som arbeid med hender over skulderhøyde,
løft med samtidig vridning,
arbeid med foroverbøyd ryggsøyle,
arbeid i stående eller knestående,
vedvarende gående stilling.
Muskelskjelettsmerter er imidlertid også svært vanlig i yrker uten fysisk tungt arbeid, men der eksponeringen i hovedsak består av ensidige og repetitive bevegelser, eksempelvis PC-arbeid.
I mange yrker blir den enkelte arbeidstaker ofte utsatt for flere former for eksponering på samme tid, noe som er vist å kunne øke risikoen vesentlig for ulike typer muskel- og skjelettplager.
Typiske yrkesgrupper med høye eksponering
Yrkesgruppene som har relativt høy eksponering for flere mekaniske arbeidsmiljøfaktorer finner vi særlig innenfor bygg og anlegg, men også i helse- og omsorgsyrker, samt serviceyrker, eksempelvis blant frisører og servicepersonell i hotell- og restaurantbransjen, skriver Stami.
Et gjennomgående trekk for mange mekaniske eksponeringer er at andelen som oppgir å være eksponert, er større blant unge enn blant eldre yrkesaktive. Det er også en klar sammenheng mellom utdanningslengde og mekanisk eksponering.
Kunnskap om forebygging er viktig
Forebygging av muskelskjelettlidelser på arbeidsplassen forutsetter at man har kunnskap om hvilke spesifikke eksponeringer som bidrar til smerter, funksjonstap, skade og/eller sykefravær.
Også kunnskap om psykofysiologiske mekanismer for smerter og funksjon er nødvendig for å implementere tiltak og forebygge forventninger, usikkerhet og verstefallstenkning, som bidrar til forverring og kronifisering, melder Stami.
