Det viser rapporten «Situasjonsbeskrivelse 2017 Arbeidskriminalitet i Norge», som er utarbeidet av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Den forrige rapporten av dette slag kom i 2014 og var ledet av Kripos i samarbeid med blant annet Arbeidstilsynet og Skatteetaten.
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
Et stadig mer fremtredende trekker at kriminelle virksomheter søker å redusere oppdagelsesrisikoen gjennom å fremstå som lovlydige.
Dette gjøres ved at de registrerer virksomheten i Brønnøysundregistrene, delvis rapporterer ansatte, lønn og omsetning og gir inntrykk av å ha formelle krav til driften i orden slik at myndigheter, kunder og samarbeidspartnere skal få et inntrykk av seriøsitet.
De er f.eks. nøyere med at renholdsbedrifter er godkjent hos Arbeidstilsynet og at de har websider som framstår som profesjonelle.
En slik sammenblanding av hvit og svart økonomi gjør det vanskeligere å gjenkjenne kriminell virksomhet. Virksomhetene unndrar seg oppmerksomhet og skaffer seg tilgang til lukrative markeder som ikke er tilgjengelige for åpenbart svarte virksomheter. Dette inkluderer større oppdrag i privat og offentlig sektor.
Kamuflerer svart arbeid gjennom fiktiv fakturering
Bruk av svart arbeidskraft kan kamufleres ved hjelp av fiktive kontrakter og fakturaer fra en underleverandør. Virksomheten som utfører det svarte arbeidet vil legitimere manglende lønnsutbetalinger og skattetrekk ved å hevde at arbeidet blir utført av underleverandøren, og vise til fakturaer fra denne.
Utbetalinger til leverandøren blir faktisk gjennomført, men denne vil være et stråselskap hvis konti blir tappet og pengene tilbakeført til eierne. Pengene kan gå til svart avlønning og innkjøp av materialer, og det overskytende tas ut som svart profitt for eierne.
Fiktiv fakturering i denne sammenhengen innebærer at avlønning av svart arbeidskraft hvitvaskes og fordekkes som lovlige transaksjoner, mens pengene fra den tilsynelatende lovlige transaksjonen blir tatt ut som svart utbytte.
Tvinger arbeidstakere til å betale tilbake lønn
En annen trend er diverse «pay-back»-ordninger.
Dette innebærer at at lønna ser helt i orden ut når den blir kontrollert i Norge, men at arbeidstakeren blir tvinges til å betale tilbake en del av lønna i hjemlandet eller jobbe gratis.
