Hver femte ansatte (20 prosent) har tilbud om trening i arbeidstiden, men det er store forskjeller mellom yrker. Det skriver Mathias Killengreen Revold og Mari Lande With i en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå.
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
Figur 1. Tilbud om trening i arbeidstiden, etter yrke. Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC, 2016.
Mange med stillesittende arbeid har et slikt tilbud, mens renholdsarbeidere, håndverkere, sykepleiere og lærere langt sjeldnere har mulighet til å trene på jobb. Det aller dårligste tilbudet har imidlertid dem som jobber i salgsyrker og i primærnæringene.
Mest utbredt i yrker med få fysiske plager
Blant dem som har tilbudet, er det de yngste og sprekeste som i størst grad benytter seg av treningsmuligheten på jobb.
De yrkene som har best treningstilbud på jobben, er de som har minst helseplager.
SSB finner at noen yrkesgrupper er klart mer utsatt for slike problemer enn andre. Hele 34 prosent av renholdere har et helseproblem de selv mener er jobbrelatert, mens andelen ligger på omtrent 10 prosent for flere akademiske yrker.
Utdanning og kjønn
Figur 2. Tilbud om trening på jobb, etter kjønn og utdanningsnivå. Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC, 2016.
Det viser seg også at 32 prosent av ansatte med utdanning på masternivå har et slikt treningstilbud, mot 14 prosent med utdanning på grunnskolenivå eller lavere.
Blant de som trener mest på jobben er sikkerhetsarbeidere, politi, brannkonstabler og militære. Her er det mange som ikke bare har en mulighet, men også plikt til å trene på jobben.
Går trening på bekostning av produktiviteten?
Trening i arbeidstiden tilbys i mindre grad i yrker som oftest er utsatt for jobbrelaterte helseproblemer og sykefravær. Samtidig er dette også yrkesgrupper der det er lite fleksibilitet rundt når og hvor arbeidsoppgavene skal utføres.
De to SSB-forskerne skriver at det kan tenkes at trening i arbeidstiden fører til større utfordringer med gjennomføring og produktivitet her, enn det gjør i yrker der arbeidstakeren disponerer sin arbeidstid friere.
På den annen side er dette også yrker der helsefremmende tiltak kan sies å være mest nødvendige for å nå IA-avtalens mål.
Flere måter å tilrettelegge
Trening utenfor arbeidstiden inngår ikke i SSBs undersøkelse, selv om treningen foregår på arbeidsstedet.
Arbeidsgivere kan selvfølgelig tilby andre helsefremmende tiltak. Man kan for eksempel tilby gratis treningskort eller legge til rette for sykling til jobb ved å sørge for sykkelparkering og garderober.
