Innvandrere er overrepresentert med alvorlige skader i noen yrkesgrupper, men i renholdsbransjen virker det ikke som om de er mer utsatt enn nordmenn. (Ill.foto: Colourbox)
Ikke flere kjemiskader blant innvandrere
Som renholder er man spesielt utsatt for fysiske og kjemiske arbeidseksponeringer. Men det virker ikke som innvandrere er mer utsatt enn norske sysselsatte.
Over 450 000 innvandrere jobber i Norge i dag – noen fast, andre midlertidig. Kunnskapen om arbeidsmiljøet og helsen deres har vært mangelfull.
Ved STAMI er man nå i gang med en nordisk samarbeidsprosjekt for å tette kunnskapshullet og skille myter fra fakta.
Ikke bare ufaglærte
Blant annet er det en utbredt antagelse at innvandrere jobber i lavtlønnsyrker eller i jobber som ikke stiller krav til lengre utdanning, slik som hjelpearbeidere i bygg og anlegg eller industri, renholdere, ufaglærte pleieassistenter eller buss- og drosjesjåfører. Den stemmer til en viss grad, men bildet er mer nyansert.
Ikke høyere risiko for renholdere
Noe av det vi allerede vet, er at risikoen for alvorlig skade i gjennomsnitt er 46 prosent høyere blant utenlandske arbeidstakere enn for norske. Den største risikoen er i bransjer som bygg, anlegg og industri og utleie av arbeidskrafttjenester.
I yrker som håndverkere, prosessoperatører og renholdere er man spesielt utsatt for fysiske og kjemiske arbeidseksponeringer. Men innenfor disse yrkene er ikke innvandrere mer utsatte enn norske sysselsatte.
Mange jobber med renhold
I mange næringer er det ikke særlig ingen stor forskjell på andelen av nordmenn og andelen av innvandrere. Men i blant annet renhold er det stor forskjell:
– Innenfor rengjøringsvirksomhet, serveringsvirksomhet, utleie av arbeidskraft, overnattingsvirksomhet og landtransport med passasjerer er det 2-5 ganger mer sannsynlig for en innvandrer å jobbe innenfor en av disse næringene sammenliknet med befolkningen sett under ett, og det gjelder både menn og kvinner, Tom Sterud.
Ved inngangen til 2016 hadde 47 prosent bakgrunn fra EU og EØS-land, 28 prosent asiatisk bakgrunn, 12 prosent hadde afrikansk bakgrunn og 4 prosent kom fra Nord- eller Sør-Amerika.
Noen grupper, blant annet de med bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Tyrkia og Marokko har bodd lenge i Norge, mens innvandrere fra de nye EU-landene, spesielt Polen og Litauen har bodd her kort, de fleste under fem år. Også flyktninger fra Syria, Somalia og Afghanistan er landgrupper som har relativt kort botid i Norge.
Over 390 000 innvandrere var sysselsatte, og 79 000 lønnstakere arbeidet i Norge på korttidsopphold per 4. kvartal 2016. Dette utgjorde nærmere 18 prosent av alle sysselsatte i Norge.
