Skjeggkre sprer seg i hele bygnings­strukturen og er vanskelig å bli kvitt. (Foto: Rolf Magnus W. Sæther)
Forsker Anders Aaak ved Folkehelse­instituttet tester ut bekjempelses­metoder mot skjeggkre. (Foto: Rolf Magnus W. Sæther)
Skjeggkre er større, mer hårete og har lengre haletråder enn sølvkre. (Foto: Norsk Hussopp Forsikring)

Skal ta knekken på skjeggkreet

Norske forskere jakter en effektiv bekjempelses­metode mot skjeggkre. Resultatene hittil er lovende.

Publisert

I løpet av de siste årene har skjeggkre­bestanden eksplodert i Norge. I Fra 2016 til 2017 ble antallet bekjempelser tredoblet, og trenden ser ut til å fortsette, viser tall fra Folkehelse­instituttet.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!


Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.


Her kan du melde deg på

Det er det oppdrags­baserte nyhets­byrået Newswire som melder dette, i en artikkel skrevet for Norsk Hussopp Forsikring.

– Skjeggkre er blitt et samfunns­problem. Vi vet fortsatt for lite om dem, spesielt om hvordan man blir kvitt dem effektivt. Derfor leter vi nå etter gode løsninger, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Et nytt forsknings­prosjekt på skjeggkre jakter på den beste utryddelses­metoden. Prosjektet styres av Folkehelse­instituttet og Norsk Hussopp Forsikring, med støtte fra en fag­gruppe rekruttert fra hele skadedyr­bransjen.

I Folkehelse­instituttets laboratorier kryper hundrevis av små insekter, uvitende om hvilken skjebne som venter dem.

– Vi er i ferd med å teste alle kjente bekjempelses­metoder for å måle effekten av dem. I løpet av to år regner jeg med at vi får mange gode svar, sier forsker Anders Aak på Folkehelse­instituttet.

Nærmer seg løsningen

Det finnes hoved­sakelig tre måter å bekjempe skjeggkre på: fange dem i limfeller, sprøyte med gift og lokke dem med forgiftet åte.

– Foreløpig tyder mye på at limfellene ikke er effektive nok, mens å sprøyte med gift er litt for risikabelt for beboerne. Den mest lovende metoden ser ut til å være forgiftet åte, sier Aak.

Ved å bruke åte reduseres risikoen for å forgifte de som bor i huset, samtidig som metoden gjør kort prosess med de skjegg­kreene som biter på. Man vet hvor giften er plassert og kan enkelt fjerne den.

Ulempen med åte­behandlingen er at det tar lang tid. Skadedyr­bekjemperne må inn flere ganger, og da løper kostnadene.

– Dersom beboerne kan plassere ut åtene forsvarlig selv, blir det enklere å gjennomføre. Det krever ikke all verdens kunnskap. De profesjonelle kan bidra med veiledning, og så kan beboerne gjøre resten, sier Aak.

Forsknings­prosjektet på skjeggkre skal fortsette i to år til, før den endelige utryddelses­metoden forhåpentligvis kan presenteres for allmenheten.

Skjeggkre­invasjonen kom brått på skadedyr­bransjen og forsikrings­bransjen. Det har vært mye prøving og feiling blant bekjemperne.

– Jeg tror vi skal finne en måte å bekjempe dem på, eller i hvert fall hindre dem i å spre seg videre. Det er viktig at løsningene er mest mulig giftfrie og gjennomfør­bare for beboerne, sier Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Ligner sølvkreet

Skjeggkreet ble funnet for første gang i Norge i 2013, og bærer flere likhets­trekk med sølv­kreet. Det er større, mer «skjeggete» og har lengre hale­tråder.

I motsetning til lille­broren som er å finne på badet, trives skjegg­kreene i hele huset.

Insektet er så godt som altetende, og kan blant annet spise på tapet, papir og støv.

– Skjeggkre er ikke farlige, og kan knapt kalles skadedyr. Men for mange oppleves det som psykisk terror når det kravler og kryper rundt i huset, sier Stormoen

I tillegg skaper de hårete insektene problemer for folk som skal kjøpe og selge boliger. Mange unnlater å legge inn bud hvis det opplyses om insekt­problemer. Dersom det ikke opplyses om at det er skjeggkre i boligen, oppstår det gjerne konflikter i ettertid.

Råd mot skjeggkre

Det viktigste du kan gjøre er å unngå å ta med deg skjeggkre hjem. De bor gjerne i pakk­esker, bygnings­materialer og lignende.

– Vi anbefaler at du pakker ut nye ting ute og kaster emballasjen så raskt som mulig. Mistenker du at du kan ha fått med deg skjeggkre - ikke ta det med inn, sier Stormoen.

Har du allerede fått skjeggkre i hus, bør du kontakte et skadedyr­firma. I tillegg er det mye du selv kan gjøre for å redusere problemet:

1. Sett ut limfeller for å finne ut hvor i boligen de bor og for å redusere antall skjeggkre.

2. Støvsug ofte for å fjerne mattilgang.

3. Fjerne mulige gjemme­steder ved for eksempel å reparere gulv­belegg, løse fuger og tette langs lister.

4. Skjeggkre tåler tørrere forhold enn sølvkre. Likevel kan reduksjon av fuktige forhold og temperatur i boligen hjelpe.

5. Husk at du fortsatt må unngå å få nye skjeggkre inn i huset.

Kontaktpersoner:

  • Svein Stormoen, skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring, tlf. 95 160 721

  • Anders Aak, forsker på Folkehelseinstituttet, tlf. 934 84 675

Newswire er et oppdrags­finansiert nyhets­byrå. Denne artikkelen er skrevet for Norsk Hussopp Forsikring.

Kilde: Skal ta knekken på skjeggkreet, https://www.newswire.no/art/11234

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på

Powered by Labrador CMS