Det østerrikske lovverket har detaljerte beskrivelser av hvordan desinfisering bør foregå, men i likhet med Norge sies det fint lite om selve rengjøringen.
De retningslinjene for sykehusrenhold som finnes, er ikke særlig detaljerte og er stort sett utarbeidet av hygiene / renholdsavdelingene på det enkelte sykehus.
Kneissel opplyser at Tyskland er i ferd med å utvikle en DIN-standard for sykehusrenhold. Alt i alt ga dette ham ideen til masteroppgaven.
Tørt renhold holder
Kneissel har undersøkt hvorvidt hygienisk trygg rengjøring i pasientrom og korridorer kan gjennomføres uten eller med kun litt kjemikalier – dvs. tørt renhold i pasientrommene og diamantpad uten kjemi i korridorene.
Han har utført prøvetakingstester ved Landesklinikum Lilienfeld (sykehuset i Lilienfeld) og fått evaluert dem i akkrediterte laboratorier, og i noen tilfeller i tillegg med Lumitester, en hurtig bakterietester.
Testene viste at de nye rengjøringsmetodene oppfylte kravene til bakteriereduksjon som er stilt i hygieneforskriftene.
Hygiene var skeptisk
Ved sykehuset i Lilienfeld brukes 300 mopper daglig, som må transporteres til et vaskeri og så tilbake igjen. Dette tar tid og belaster miljøet.
Og mens renholderne var positive til de nye metodene, tok det litt tid før hygienepersonalet turte å godkjenne de nye metodene, fordi de jo sitter med ansvaret hvis noe går galt.
Derfor måtte Kneissel argumentere for å få gjennomslag for forsøket. I Tyskland fantes det heldigvis allerede en bacheloroppgave om rengjøring med kun vann og med diamantpad, som viste en betydelig reduksjon i bakteriemengden i høytrafikkområder som ble rengjort 20-25 ganger om dagen. Kneissel argumenterte også for at det uansett ikke er nødvendig – og heller ikke mulig – å gjøre en overflate fullstendig bakteriefri, selv om du rengjør den ti ganger på rad. Selv om du desinfiserer, kan overflater aldri blir 100 prosent bakteriefrie.
Krever opplæring og oppfølging
I Kneissels forsøk ble det utført tørt renhold i pasientrommene seks ganger i uken og én dag med vått renhold, mens gulvflater ble tatt med maskin med diamantpad og rent vann istedenfor kjemi.
Renholderne fikk opplæring i de nye metodene og Kneissel fulgte opp i gjennomsnitt hver tiende dag.
Bakteriemengden ble målt etter rengjøring. Den viste seg å være den samme med gammel og ny metode. Tørre kluter har så god heft at de drar med seg bakteriene i smuss. Heller ikke rent visuelt ga den nye metoden noe dårligere resultat.
Kan spare inn mye
Kneissel anslår at de to nye metodene har potensial for å innspare nærmere 700 000 norske kroner på det relativt lille sykehuset i Lilienfeld – med sine 150 senger. Men det er viktig at renholderne får god opplæring og er motiverte for den nye metoden.
Er det flekkvis veldig skittent, bør du fortsatt rengjøre vått. Men forbedringen var uansett stor: På den testede renholdsstasjonen kunne de gå ned fra 35 mopper om dagen til maksimalt 5.
Den heter «Ökologische und ökonomische Reinigung im Krankenhaus unter Berücksichtigung der notwendigen Hygieneaspekte.», noe vi kan oversette til: «Økologisk og økonomisk sykehusrenhold, som tar den nødvendige hygiene i betraktning».
Oppgaven er utgitt i en bok som kan kjøpes for 36,90 euro hos AkademikerVerlag.
Robert Kneissels masteroppgave om tørt renhold i sykehus. (Foto: AkademikerVerlag)
