Studien indikerer at viruset mye sitter på flater og at relativt ordinært sykehusrenhold + desinfisering av flater kan gjøre susen i rom med pasienter der Covid-19 er påvist.
Ill.foto: Colourbox
Rutinerenhold biter på virus
En ny studie fra Singapore tyder på at flaterenhold to ganger daglig pluss daglig gulvrenhold, samt desinfeksjonsmiddel, er effektivt i pasientrom der det nye koronaviruset er påvist.
Studien, som er gjengitt i Journal of the American Medical Association 4. mars 2020 (se link nederst i artikkelen), ser nærmere på hvordan miljøsmitte påvirker overføring av viruset SARS-CoV-2 og dermed infeksjonen Covid-19.
Desinfisering
Middelet som ble brukt i studien var natriumdiklorisocyanurat (engelsk: sodium dichloroisocyanurate). Dette er mye brukt som rensemiddel og til desinfisering.
Studien er gjennomført i isolerte rom i sykehusmiljø, der det lå pasienter med påvist SARS-CoV-2-virus. Renhold av hyppig berørte flater ble utført to ganger om dagen med en løsning med 5000 ppm natriumdiklorisocyanurat. Gulvet ble rengjort daglig med en noe svakere blanding (1000 ppm) av det samme middelet.
Forskerne tok prøver fra tre rom der pasienter lå isolert fra 24. januar til 4. februar. Ett av rommene (C) ble prøvetatt før rengjøring og de to andre etter (A og B).
Før renhold
I rommet der prøvene ble tatt før rengjøring, lå pasient C med milde symptomer (hoste, ingen lungebetennelse, men mye virusspredning i utåndingen).
Det viste seg at 13 av 15 målepunkter (flater) i soverommet var forurenset av viruset, blant annet en stol, sengekarmen, et vindu, gulvet og lysbryterne. I tillegg var 3 av 5 målepunkter i toalettrommet forurenset, nemlig nede i vasken, et dørhåndtak og toalettskåla, noe som tyder på viruset kan ha smittet fra dosetet.
På tross av de mange forurensede flatene, var imidlertid luftprøvene negative, med unntak av utblåsningsviften, som testet positivt. Forskerne antyder at små dråper kan ha blitt fraktet viruset med luftstrømmen og avsatt seg på flater, som ventiler.
Oppdatering
20/3-2020: Vi har oppdatert artikkelen for å presisere at studien ikke omtaler forebyggende / daglig renhold i arealer uten mistenkt smitte, men renhold i pasientrom der det ligger pasienter med påvist Covid-19.
Etter renhold
I rom A og B ble målingene utført etter renhold.
Pasient A hadde moderate symptomer (hoste, feber, tungpustet). Samtlige målepunkter var negative etter renhold, dvs. at de ikke viste koronavirus. Målingene ble tatt på dag 4 og 10 av innleggelsen, begge var dager da pasienten hadde symptomer.
Pasient B hadde moderate symptomer (hoste, feber og produksjon av sputum (hostet opp slim fra de nedre luftveier)). Måling ble utført på dag 8 og dag 11, da pasienten henholdsvis hadde symptomer og var symptomfri. Samtlige målepunkter var negative.
Personlig verneutstyr
Også legens beskyttelsesutstyr pluss sko ble sjekket. Kun én prøve var positiv, fra forsiden av skoen til en lege som hadde besøkt rom C (det som ble prøvetatt før rengjøring).
Forskerne antar at risikoen for at fottøy bringer viruset fra pasientrommet og ut i korridoren er liten.
Konklusjon
Resultatene kan tyde på at SARS-CoV-2 i stor grad sprer seg rundt i pasientrommet, men at relativt ordinært renhold & desinfisering er tilstrekkelig hvis rutinene følges nøye.
Om studien
Forskerne skriver at studien er mangelfull av flere årsaker. Én av dem er at studien omfattet så få pasienter og målinger, en annen at forskernes bevegelsesfrihet var redusert. Det bør forskes mer også på hvordan utånding og avføring kan spre smitten.
Studien er utført ved National Centre for Infectious Diseases, Singapore og DSO National Laboratories, Singapore.
Kilder
Rutinstädning biter på virus
https://www.cleannet.se/article/view/707804/rutinstadning_biter_pa_virus
Air, Surface Environmental, and Personal Protective Equipment Contamination by Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2 (SARS-CoV-2) From a Symptomatic Patient
https://jamanetwork.com/journals/jama/fullarticle/2762692