Et av undervisningens grunnspørsmål er hvorfor. Vel en uke etter at Norge stengte ned den 12. mars og håndteringen av Covid-19-pandemien hadde hele landets oppmerksomhet og myndighetenes samlede fokus, ble også renhold og vaskeri definert blant oppgavene som har en kritisk samfunnsfunksjon.
Kronikken er skrevet av Ellen Nygard, universitetslektor og fagansvarlig for studietilbudet i Facility Management på Handelshøyskolen ved OsloMet:
Annonse
.
Så kan man jo spørre seg: Hva har formidling av kunnskap og ferdigheter innenfor renholds- og vaskerifagene å gjøre med de sterkeste og mest inngripende tiltakene som Norge har hatt i fredstid?
Når det gjelder renhold mener jeg svaret allerede er å finne i formålet til læreplanen i renholdsoperatørfaget. Her pekes det på følgende tre hovedgrunner til hvorfor gjør vi rent: godt innemiljø, materielle verdier – og hygiene.
Kritisk grunnforutsetning
Den 23. mars uttaler Helse- og omsorgsdepartementet om renholdere at «dette er personell, som er avgjørende for å opprettholde den samfunnskritiske funksjonen helse og omsorg».
Etter mitt syn er det fortsatt på sin plass å etterlyse hvorfor ikke renhold var på listen fra dag én over virksomheter med kritiske samfunnsfunksjon. Årsaken til igjen å bite seg fast i leggen og med det sette fokus på problemstillingen, er at svaret fortsatt ligger blottstilt i den oppdaterte listen fra regjeringen over kritiske samfunnsfunksjoner her til lands.
I den oppdaterte listen er riktignok renhold nevnt sammen med fasilitetstjenester som strøm, IKT, vann, mat, vaskeri/renseri samt leveranse av produkter og varer. Denne opplistingen er allikevel kun knyttet til helse- og omsorgstjenesten. Også de andre samfunnsfunksjonene som er definert som kritiske har behov for leveranser av fasilitetstjenester for å understøtte aktivitetene som utgjør sin kjernevirksomhet. Alle disse kritiske samfunnsfunksjonene ledes, styres og utføres av personell med tilhold i bygg:
styring og kriseledelse
forsvar
lov og orden
helse og omsorg
redningstjeneste
digital sikkerhet i sivil sektor
natur og miljø
forsyningssikkerhet
vann og avløp
finansielle tjenester
kraftforsyning
elektronisk kommunikasjon
transport
satellittbaserte tjenester
viktige samfunnsfunksjoner
Smittevern og behovsteorier
Under håndteringen av utbruddet av koronaviruset har begrepet smittevern blitt en del av dagligtalen. Flere av de basale smittevernrutinene utgitt av Folkehelseinstituttet i 2009 myntet på helsetjenesten for å forebygge og kontrollere helsetjenesteassosierte infeksjoner, følges nå av oss alle. God håndhygiene og hostehygiene er tiltak som har til hensikt å minske risikoen for smitteoverføring.
Hygienisk arbeidssystematikk etter «fra rent til urent»-prinsippet og desinfeksjon etter fastsatte prinsipper for hygienerenhold (men ikke unødig bruk av desinfeksjonsmidler siden det kan skape bakterieresistens), har i mange år vært en innarbeidet del av profesjonelt renhold og faglært renholdsledelse, og med det: i tråd med de infeksjonsforebyggende smittevernrutinene som teller 11 i antall tiltak.
Lærebøker i organisasjon og ledelse karakteriserer atferd som er utløst av grunnleggende behov, for behovsteorier. I utgreiingen av behovsteorier gir Kaufmann og Kaufmann følgende eksempel (2013-opplaget av boka Psykologi i organisasjon og ledelse):
«Det hjelper derfor lite å snakke om «meningsfullt arbeid» til en person som ikke får dekket sine grunnleggende, biologiske eksistensbehov gjennom det hun tjener på jobben». I arbeidslivssammenheng er lønn sentralt. Forfatterne formulerer det slik: «Vi må ha en viss minimumslønn som gjør det mulig for oss å dekke våre grunnleggende behov».
For egen regning: Det hjelper lite å snakke om meningsfullt arbeid til en person som ikke får dekket sitt grunnleggende biologiske eksistensbehov om lav risiko for overføring av smittestoff, mens man er i bygget som huser jobben. For det er jo gjerne de fysiologiske behovene ligger i bunnen av hierarkiet. Kaufmann og Kaufmann peker på «næring, luft, vann og husly», med referanse til Maslow. Disse er helt grunnleggende for din og min overlevelse og tilpasning.
Renholdsfaget i en FM-utdanning
Dagens studietilbud innenfor Facility Management på Handelshøyskolen ved OsloMet har røtter tilbake til utdanningene som ble startet i 1955 og 1956, som henholdsvis Statens Oldfrueskole og Statens Kjøkkensjefsskole. Fokus på lederaspektene innen renhold generelt og hygienerenhold spesielt har vært sentralt fra dag én på utdanningene. Ulvestad skriver i forordet til historieskrivet som markerte 50-års dagene for utdanningene at det var «oldfruer og kjøkkensjefer i offentlige helseinstitusjoner som etter de hadde organisert seg i sine foreninger startet Statens Oldfrueskole og Statens kjøkkensjefskole».
Dagens studietilbud preges av den globale definisjonen av fasilitetsstyring («Facility Management», FM), i den norske oversettelsen NS-EN ISO 41011:2018 formulert slik: «ledelsesfunksjonen i en virksomhet som understøtter mennesker, sted og prosess med det formål å forbedre menneskers livskvalitet og produktiviteten til kjernevirksomheten innenfor et bebygd område».
I spektret av fasilitetstjenester som ledes og styres via denne funksjonen står renhold i en særstilling. Til forskjell fra alle de andre fasilitetstjenestene preger et profesjonelt utført renhold både bygget og brukerne i det. En renholdsoperatør er både del av bygningens forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsteam og en servicemedarbeider.
Denne tosidigheten gjør at man gjerne får et svar med mange momenter om man stiller spørsmålet – hvorfor gjør vi rent? – til de nyutdannede kandidatene med FM-fordypning fra Handelshøyskolen ved OsloMet.
«Det gjør deg godt» er allikevel det beste svaret jeg har fått på samme spørsmål. Med disse ordene oppsummerte mangeårig direktør for renhold og eiendomsservice i NHO Service og Handel, Anne Jensen dette nøkkelspørsmålet innen profesjonelt renhold. Kun fire ord, men med slik kritisk betydning for oss alle.
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
For deg som ønsker en aktiv deltakelse innen ditt fag og i din bransje og å holde deg oppdatert, er fagbladet Renholdsnytt et uvurderlig tidsskrift.
