Ingen bransje er som renholdsbransjen. Ikke at jeg skal påberope meg å kjenne alle bransjer, men jeg har jobbet med mange. Og det samholdet som finnes på tvers av organisasjoner, enten vi er tjenesteytere i offentlig eller privat sektor, rådgivere, produsenter eller leverandører, er i mine øyne unikt. Som én så treffende sa det til meg for noen år siden:
– I hverdagen kan vi konkurrere så flisene fyker. Etter arbeidstid er vi som venner og gamle kjente.
kanskje preges dagens ledere fortsatt av den lune væremåten hos skikkelser som ruvet allerede fra 1960-, 70- og 80-tallet. De som har vært en livstid i bransjen og alltid har en god historie på lager.
Når jeg nå skriver min første leder som redaktør for Renholdsnytt, vil jeg takke alle som varmt har tatt meg inn i dette fellesskapet.
Forklaringene på at miljøet er blitt slik, er nok mange. Én årsak er nok vennskapene som har oppstått ved at mange sentrale aktører én gang ble klekket ut fra samme høyskole eller samme byrå. En annen er styrken som ligger i det å ha en felles fiende, nemlig den absurde oppfatningen om at renhold skal koste så lite som mulig.
Og kanskje preges dagens ledere fortsatt av den lune væremåten hos skikkelser som ruvet allerede fra 1960-, 70- og 80-tallet. De som har vært en livstid i bransjen og alltid har en god historie på lager.
Samtidig finnes det mange eksempler på at bransjen hele tiden endres. Rett nok i sakte kino, men kanskje skal vi ikke ta for gitt at det gode psykososiale miljøet vil vare inn i evigheten.
