Hvor blir det av hjemme­kontor­forskriften?

Denne artikkelen er skrevet av Knut Arild Vold, journalist hos Simployer:

Det er mye vi har fått ny kjennskap om under korona­pandemien. Hjemme­kontor­forskriften gikk fra å være en ukjent og gammel forskrift, til å bli børstet støv av.

Partene i arbeidslivet og den nå avgåtte Solberg-regjeringen mente det var behov for å endre forskriften. Dette fordi man mente forskriften ikke var tilpasset dagens situasjon.

Det ble arbeidet med et nytt forslag til forskrift i lang tid, men endringene som ble foreslått var minimale. Det kom mange innspill til høringen innen fristen, som var i juli. Noen har ment at forskriften bare bør skrotes.

Siden har ingen hørt noe om arbeidet med denne forskriften. Dette selv om svært mange nå enten helt eller delvis jobber hjemmefra, også utenfor perioder hvor dette er pålagt av myndighetene.

Mange er usikre på reglene

Vi i Simployer får mange spørsmål om hva som gjelder for hjemme­kontor i ulike situasjoner. Hvilke krav gjelder? Skal man forholde seg til forskriften slik den er? Når kan endring forventes og kan man inntil forskriften er på plass avvente for eksempel inngåelse av avtaler?

– Det er viktig å huske på at selv om det er foreslått endringer i en eksisterende lov eller forskrift, vil reglene – slik de er – gjelde inntil endringer eventuelt blir vedtatt. Men arbeids­givere har nok en forventning om at større endringer enn det som er foreslått i forskriften, sier juridisk HR- og ledelses­rådgiver Karoline Dystebakken i Simployer.

Karoline Dystebakken under­streker at når hjemme­kontor pålegges av myndighetene, vil ikke dette omfattes av hjemmekontor­forskriften. Likevel må arbeidsgivere alltid sikre et godt arbeidsmiljø på hjemme­kontoret.

Skaper få avklaringer

Forskriften gir både unntak og presiseringer til arbeids­miljø­loven for hjemme­kontor­situasjonen. Men slik den er i dag, og også med de minimale endringene som er foreslått, mener Dystebakken det skaper lite avklaring for arbeidsgivere, med unntak av det klare kravet til tilleggsavtale.

– I forskriften er det presisert at den bare skal gjelde ved arbeid i eget hjem. Dette skaper forvirring, for eksempel der det åpnes for å arbeide også andre steder. Dette vil likevel være endring av arbeidssted (helt eller delvis) som krever endring i arbeids­avtalen, for eksempel med en tilleggs­avtale. Dette følger allerede av arbeids­miljø­loven, sier Dystebakken i Simployer.

Haster med en avklaring

Simployers rådgivere mener det er uheldig at vi fortsatt har en hjemme­kontor­forskrift som ikke er tilpasset dagens situasjon.

– Svært mange arbeidsgivere har enten innført eller vurderer nå å innføre hjemme­kontor­ordninger. I tillegg er det veldig mange arbeids­takere ønsker seg ordninger for dette, sier Simployers jurist.

– Vi trenger en forskrift knyttet til krav til arbeidsmiljø som skaper klarhet og som er enkel å forstå; både hva som gjelder og i hvilke situasjoner. Den skal være enkelt å overholde, både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Slik er det ikke i dag, mener Dystebakken.

Angår svært mange

Simployers rådgivere har forståelse for at det har vært mye en ny regjering har måttet ta tak i.

– Samtidig er dette er noe som angår svært mange arbeids­takere og virksomheter. Behovet for klarhet er svært viktig, og vi ønsker oss i det minste signaler på om det kan forventes at forskriften blir mer enn pusset på når den kommer, sier Dystebakken. Og ikke minst når den kan forventes å ankomme.

Fortsatt uten avtale

Slik situasjonen er nå, er det etter Simployers erfaring mange som har videreført hjemme­kontor uten å inngå avtaler med de ansatte eller gjøre vurderinger.

– Vårt inntrykk er at mange bare har videreført hjemme­kontor­ordninger som man hadde under pålagt hjemme­kontor.

– Det er viktig å være klar over at det er forskjell på pålagt hjemme­kontor av myndighetene og det at det innføres som varig ordning. Det gjelder også i såkalt hybride løsninger, der noen sitter hjemme og andre på kontoret på ulike dager, sier Dystebakken.

Må gjøre vurdering først

Karoline Dystebakken i Simployer minner om at innføring av fast hjemme­kontor hele eller deler av uken er en endring som er av betydning for arbeids­miljøet, og som derfor skal vurderes først.

– Skal arbeids­takerne sitte helt eller delvis hjemme, også selv om det frivillig, må man inngå en tilleggs­avtale med de ansatte. Dette må presiseres klart og tydelig i forskriften hvis man skal forvente at arbeids­giver forholder seg til det.

– Forskriften er fra 2002, og dermed snart 20 år gammel. Det er liten tvil om at mye er endret siden da, og ikke minst har vi de siste to årene fått et annet forhold til hjemme­arbeid og hybride løsninger, sier Dystebakken. Og dette må regelverket ta innover seg.

Kilde: Hvor blir det av hjemmekontorforskriften? (ekstern link til Simployer)