Du kan måtte opplyse om andres lønn

Denne artikkelen er skrevet av Ragni Myksvoll Singh, Juridisk rådgiver HR og ledelse, i programvare- og rådgivnings­selskapet Simployer.

.

Lønns­opplysninger er i utgangs­punktet en sak mellom arbeids­taker og arbeids­giver i privat sektor. Men dersom arbeids­taker mistenker diskriminering kan han eller hun kreve å få vite også andre kollegers lønn.

Har opplysningsplikt

At Alejandro, som kommer fra Colombia, tjener mindre enn Petter, som kommer fra Norge, betyr ikke nødvendigvis at Alejandro blir diskriminert.

Det kan skyldes at Alejandro og Petter har ulike kvalifikasjoner eller at Petter har lenger ansiennitet.

Men dersom Alejandro mistenker at han tjener mindre enn Petter fordi han kommer fra et annet land, så vil arbeidsgiver ha plikt til å opplyse om lønnsnivået og kriteriene for fast­settelsen av lønnen til Petter.

- Arbeidstaker som har mistanke om diskriminering ved lønns­fastsettelsen, kan nemlig kreve å få vite lønnen til den eller de arbeidstaker sammenligner seg med. Dette er regulert i likestillings- og diskriminerings­loven § 32, og formålet med opplysnings­plikten er blant annet å styrke muligheten for den som mener seg diskriminert til å undersøke forholdene, sier Ragni Myksvoll Singh.

Arbeidstaker må ha mistanke

Arbeidstaker må ha en konkret mistanke om at lønnen er fastsatt på en diskriminerende måte. Og mistanken må knyttes til et av diskriminerings­grunnlagene i likestillings- og diskriminerings­loven.

- Det er arbeidstaker selv som avgjør om det er grunn til mistanke om diskriminering, sier Myksvoll Singh.

- Arbeids­giver kan ikke nekte innsyn fordi man mener mistanken er grunnløs. Videre må den man sammen­ligner seg med utføre lignende arbeids­oppgaver eller arbeid av samme verdi.

Kan kreve opplysning om lønnsnivå og kriterier for fastsettelsen av lønn

- Det er opplysninger om lønnsnivå og kriteriene for lønns­fastsettelsen for de man sammen­ligner seg med, som arbeidstaker i så fall kan kreve at arbeidsgiver opplyser om. Arbeidsgiver må ikke oppgi sin vurdering av individuelle arbeids­prestasjoner, forklarer Myksvoll Singh.

Med lønn menes det alminnelige arbeids­vederlaget samt alle andre tillegg, fordeler eller andre goder som ytes av arbeidsgiveren. Andre goder som arbeidsgiver gir kan for eksempel være firmabil, fri telefon eller bonus.

Taushetsplikt om lønnsopplysninger

Arbeidstaker som har fått opplysninger om kollegaers lønn, vil ha taushetsplikt og må underskrive en taushets­erklæring.

- I denne erklæringen bør det stå at opplysningene kun skal brukes i en eventuell sak om lønns­diskriminering, at opplysningene ikke skal utleveres og at de skal slettes når saken er avsluttet. Arbeidstaker kan altså ikke snakke med andre kollegaer om de lønns­opplysningene man har fått innsyn i og kan heller ikke levere ut disse til andre, sier Myksvoll Singh.

Arbeidstaker kan likevel levere opplysningene til tillitsvalgt, advokat eller andre rådgivere samt til Likestillings- og diskriminerings­ombudet og Diskriminerings­nemnda.

Informasjon til arbeidstaker

- Dersom arbeidsgiver skal utlevere lønns­opplysninger om en ansatt etter denne regelen, skal arbeidsgiver samtidig informere den ansatte om hvilke opplysninger som er utlevert, til hvem og at utleveringen har skjedd på bakgrunn av mistanke om lønns­diskriminering, sier Myksvoll Singh.

Kilde: Arbeidsgiver må opplyse om lønn ved mistanke om diskriminering

https://www.simployer.no/artikler/arbeidsgiver-ma-opplyse-om-lonn-ved-mistanke-om-diskriminering/

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

For deg som ønsker en aktiv deltakelse innen ditt fag og i din bransje og å holde deg oppdatert, er fagbladet Renholdsnytt et uvurderlig tidsskrift.

Bestill abonnement

Last ned bladet

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.
Her kan du melde deg på