Renholdsyrket medfører eksponering overfor mikro­fiber, vann og/eller rengjørings­midler. Samtlige kan fremkalle helse­problemer i større eller mindre grad. For kjemiske produkter er det viktig å sette seg inn i sikkerhets­databladene og ta forholds­regler ved bruk.

Hva er et sikkerhets­datablad?

Erfaring viser at mange unn­later å bruke data­bladene sine aktivt. Der finnes viktig informasjon for dem som bruker kjemi­kalier med potensielt farlige egenskaper.

Alle stoffer og stoff­blandinger til yrkesmessig bruk som har miljø­skadelige, eksplosive, helse- eller brann­farlige egenskaper skal ha et sikkerhets­datablad. Men hva innebærer det egentlig?

I en nylig blogg hos avfalls­håndterings­bedriften Norsk Gjenvinning har Camilla Ormset fra Kiwa samlet informasjon om sikkerhets­datablader. Her er et utdrag:

  1. Alle virksomheter som jobber med produkter som har farlige eller skadelige egenskaper, er pålagt å ha sikkerhets­datablader (SDS) for hvert enkelt produkt.
  2. Hensikten er å sikre lovlig og trygg bruk for dem som jobber med kjemikalier. Dette inkluderer også avfalls­håndteringen.
  3. Databladene inneholder informasjon om blant annet farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk.
  4. Databladene skal ha norsk tekst og være tydelig merket med dato for når det er utarbeidet og hvem som har gjort det.
  5. Samlingen av alle sikkerhets­databladene utgjør et stoffkartotek.
  6. Arbeidstaker: plikter å gjøre seg kjent med kartoteket og følge gitte rutiner.
  7. Arbeidsgiver: er ansvarlig for at det finnes tilfreds­stillende dokumentasjon om kjemikaliene i virksomheten.
  8. Arbeidsgiver: skal sørge for at alle arbeids­takere vet hvordan de får tilgang til stoffkartoteket – og hvordan de skal bruke det.
  9. Leverandøren: er ansvarlig for at det følger et sikkerhets­datablad med produktet. Det er ikke til­strekkelig at leverandøren legger sikkerhets­databladet på sin hjemmeside. Man kan sende en lenke, men det skal ikke være noe mellomledd, som for eksempel via en nettside.
  10. Sikkerhets­datablader skal være gratis og gjøres tilgjengelig for mottakeren på papir eller elektronisk. Både leverandør og arbeids­giver skal ha rutiner som sikrer at all informasjon blir kontrollert og oppdatert med jevne mellomrom.

Du finner mer informasjon hos Norsk Gjenvinning på linken nedenfor. Også Arbeids­tilsynets temaside og Miljø­direktoratet har mye utfyllende og nyttig informasjon, sistnevnte kanskje noe mer myntet på leverandører.

Kilde: Hva er et sikkerhetsdatablad, og hvem må ha det? (Norsk Gjenvinning)

.

Camilla Ormset Castro jobber som salgsansvarlig for kjemi­avdelingen hos Kiwa TI, der hun blant annet gir råd rundt kjemikalie­spørsmål, sikkerhets­datablader og stoff­kartotek.

.

Databladenes innhold

Sikkerhetsdatabladene skal inneholde 16 obligatoriske punkt:

  1. Identifikasjon av stoffet / stoffblandingen og av selskapet / foretaket
  2. Fareidentifikasjon
  3. Sammensetning / opplysninger om bestand­deler
  4. Førstehjelps­tiltak
  5. Brannslokkings­tiltak
  6. Tiltak ved utilsiktet utslipp
  7. Håndtering og lagring
  8. Eksponerings­kontroll / personlig verne­utstyr
  9. Fysiske og kjemiske egenskaper
  10. Stabilitet og reaktivitet
  11. Toksikologiske opp­lysninger
  12. Økologiske opp­lysninger
  13. Sluttbehandling
  14. Transport­opplysninger
  15. Opplysninger om regelverk
  16. Andre opplysninger

Kilde: Arbeidstilsynet

.

Eksempler på fare­pikto­grammer ved merking av kjemiske produkter.

.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

For deg som ønsker en aktiv deltakelse innen ditt fag og i din bransje og å holde deg oppdatert, er fagbladet Renholdsnytt et uvurderlig tidsskrift.

Bestill abonnement

Last ned bladet

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.
Her kan du melde deg på

Powered by Labrador CMS