Fortidens oldfrue- og husøkonom­utdanninger sett i lys av nåtiden

Kronikken er skrevet av Ellen Nygard, som er faglært husøkonom og fag­ansvarlig for studie­tilbudet i Facility Management på Handels­høyskolen ved OsloMet:

.

Dette sitatet av den franske filosofen Simone Weil rommer stor livsvisdom og er den direkte foranledningen til at jeg tar mot til meg og kommenterer en av utdanningene som jeg kjenner godt i historiker Jan Messels imponerende verk Profesjons­utdanninger i sentrum – fra jordmor­utdanning til OsloMet 1818-2018, utgitt tidligere i år.

Husøkonom­utdanningen

I floraen av OsloMet sine yrkesrettede utdanninger omtales også husøkonom­utdanningen. I stikkords­registeret gis det henvisninger til utdanningen i fem av bokens i alt 17 kapitler:

1. Statliggjøring, spesialisering og profesjonalisering i etterkrigstiden

2. Høyskolens plassering: Perifere i sentrum

3. Studentene i «kunnskapssamfunnet»

4. Forandre for å bevare

5. Samarbeid og selvstendighet

Facility management- og oldfrue­utdanningene

Verken «facility management» eller den norske oversettelsen av begrepet som er «fasilitetsstyring», inkluderes som begrep i stikkord­registeret. Heller ikke oldfrue­utdanningen som i 1955 startet tilbudet i å utdanne ledere til denne nisjen av arbeidslivet, inkluderes i registeret.

Isolert sett er dette uproblematisk. Både oldfrue- og facility management-utdanningene omtales i kapitlene som husøkonom­utdanningen-stikkordet i registeret viser til.

Bortgjemt feil

Boken er omfangsrik, over 413 sider. Et av kapitlene har overskriften Facility management – et avsluttet kapittel. Heldigvis uttrykker den ikke sannheten. Et studietilbud innenfor facility management eksisterer da vitterlig fortsatt ved OsloMet!

Høsten 2022 er det oppmeldt i overkant av 70 studenter til emnet det tilbys undervisning i. Emnet heter Facility Management i organisasjoner og er på 10 studiepoeng. Arbeidskravet skriver studentene i disse dager. Innleverte og sensurerte arbeidskrav gir en klar pekepinn på hvor mange som kommer til å ta eksamen i emnet senere i høst. Til våren tilbys et nytt facility management-emne, Pedagogisk ledelse og ressursutvikling innen Facility Management. Emnet er på 15 studiepoeng. Opptak åpnes det for i desember. Oppstart av undervisning er i februar 2023.

Inneværende studieår er det tredje gang det tilbys undervisning i høstens- og vårens facility management-emner.

År 2018

2018 setter punktum i boka til Messel om utdannings­historien til OsloMet. 2018 var også et skjebneår for facility management-utdanningen på Handels­høyskolen ved OsloMet.

Kun fem studenter ble uteksaminert våren 2018 med profil­fordypningen facility management i sin økonomi og administrasjons­bachelor. Høsten 2018 var det omtrent like få avgangsstudenter på Bachelor i økonomi og administrasjon som hadde valgt facility mangement-fordypningen.

Vi som var vitenskapelige tilsatte på utdanningen, visste ved oppstart av høst­semesteret i 2018 at utdanningen hang i en tynn tråd.

Årsaksforklaring

Årsakene til det er likevel andre enn dem Messel peker på: «[f]orandrings­potensialet var på et vis utløpt, studentene var uinteressert, og arbeids­markedet etterspurte ikke kompetansen i tilstrekkelig grad».

Messel trekker ikke inn poeng­grensene for opptak på studiet. Det er sterkt beklagelig, siden det er hoved­forklaringen på utdanningens utfordringer.

Da studietilbudet i facility management høsten 2015 ble overført fra å være en egen Bachelor i Facility Management til å bli en profil­fordypning på Bachelor i økonomi og administrasjon, økte poenggrensen for opptak radikalt for de studentene som ønsket å utdanne seg til facility managere på høyere utdanningsnivå (tabell 1).

.

.

Antall uteksaminerte i student­kullene på Bachelor i Facility Management, tatt opp høsten 2013 og høsten 2014, var henholdsvis 21 og 30. I snitt var det omtrent samme antall uteksaminerte som dem som ble uteksaminert i løpet av de ti årene som Bachelor i husøkonomi og service­ledelse eksisterte (tabell 2).

.

.

Uansett navn på utdanningen, har utdanningen aldri vært en volumutdanning. Det ligger i sakens natur. Med unntak av organisasjoner som har service­tjenester og støtte­funksjoner som sin kjerne­virksomhet, vil de fleste organisasjoner kun ha behov for et fåtall ledere med en formalkompetanse innenfor facility management. De fleste ansatte og ledere i en organisasjon er naturlig nok tilknyttet kjernevirksomheten.

Samtidig vil enhver organisasjon av en viss størrelse som produserer varer og/eller tjenester i sin kjernevirksomhet ha behov for facility management-ferdigheter og kompetanse i ledelsen. Med antall organisasjoner som faller innenfor denne kategorien, skjønner vi at behovet for facility managere er stort og det vil være evigvarende.

Bevart gjennom vilje og behov

Messel oppsummerer 2018 med at «[h]øyskolen så heller ingen andre strategiske grunner til å opprettholde studiet». Det er i mine øyne feil.

Messel avslutter sin omtale av facility management-utdanningen med at «[i]kke alt kunne bevares gjennom forandring». Også dét er i mine øyne feil.

Det var nettopp gjennom forandring utdanningen kunne bevares. Høsten 2019 var viljen på plass hos Handels­høyskolen ved OsloMet for å få til en omstart av studietilbudet innenfor facility management. Behovet for fagutdannede ledere med kompetanse og ferdigheter innenfor facility management er det alltid behov for.

Koronapandemien har gitt mange service­medarbeidere økt anerkjennelse og respekt for tjenestene de produserer. Både renhold og vaskeri som leverer til helse, kom som kjent inn på listen over samfunnskritiske funksjoner i Norge. Dette bare om lag ti dager etter samfunnet stengte ned den 12. mars 2020. Og nettopp disse Facility Management-tjenestene har OsloMet, med alle dens forløpere, tatt et nasjonalt ansvar for å utdanne ledere til.

Savn av skrivet fra 2005

I forbindelse med 50-årsmarkeringen av henholdsvis husøkonom­utdanningen og kostøkonom­utdanningen ble et skriv utgitt i 2005, og på nytt i 2006, av Høgskolen i Akershus. Dette historie­skrivet er forfattet av tidligere rektor for utdanningene, Inger-Johanna Ulvestad.

Denne viktige kilden synes å mangle helt i Messel sine kilder til grunn for OsloMet sin historie. Det er beklagelig. Ikke minst siden Ulvestads historieskriv gir et godt bilde av to kategorier ledere disse utdanningene har tilført arbeidslivet gjennom fem tiår.

I forordet skriver Ulvestad: «I alle de 50 år husøkonom- og kostøkonom­utdanningene har uteksaminert kandidater har de vært sterkt knyttet til arbeidslivet og stadig har mål og innhold i utdanningene vært prøvd mot arbeidslivets krav».

Appell

I Norge har vi mange foreninger og fora som ivaretar fag og fornyelse innen fagfeltet facility management og fag som byggdrift, renhold, vaskeri og kokk. Mitt sterke ønske er at foreninger og fora i 2022 og de neste par årene lar seg inspirere av det Ulvestad beskriver i forordet til historie­skrivet om de «aktive og ledende oldfruer og kjøkkensjefer […] som etter de hadde organisert seg i sine foreninger startet Statens Oldfrueskole og Statens Kjøkkensjefsskole».

Helt fra bunnen trenger vi likevel ikke å starte. Omstarten av utdanningen ble allerede gjort studieåret 2020-2021. Handels­høyskolen ved OsloMet er en del av OsloMet og vi er eid staten. Målsetningen må være å få på plass en årsenhet som møter etterspurt kompetanse i arbeidslivet.

Ulvestad sitt budskap om at utdanningen skal ivareta «arbeidsområder foreningene representerte», har samme aktualitet i dag som den gang det ble skrevet. Ingen gjør jobben for oss. Skal vi sammen få det til?

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

For deg som ønsker en aktiv deltakelse innen ditt fag og i din bransje og å holde deg oppdatert, er fagbladet Renholdsnytt et uvurderlig tidsskrift.

Bestill abonnement

Last ned bladet

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.
Her kan du melde deg på