Raskere tilbake lite lønnsomt

Selv om den syke får raskere behandling, minker ikke syke­fraværet så mye som ønsket.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på

”Raskere tilbake” er et statlig tiltak som ble lansert i 2007, og som har som mål å hindre unødig lang­varig syke­fravær. Det gis midler til behandling utenom helse­køen hos spesialist, pluss individuell behandling, opp­følging og rehabili­tering.

Ved års­skiftet var ca. 60 000 arbeids­takere henvist via ordningen, som så langt har kostet 2,1 milliarder kroner.

Seks kroner ut for hver krone spart

Aftenposten skriver at for hver krone staten sparer på å kjøpe medisinsk behandling til syke arbeids­takere, slik at de kommer fortere i jobb, så går det seks kroner ut av stats­kassen.

4,3 dager redusert sykefravær pr. arbeidstaker er for lite til at prosjektet lønner seg, ifølge evaluerings­rapporten. Evalueringen er utført av Samfunns- og næringslivs­forskning (SNF), tilknyttet Norges Handels­høyskole i Bergen.

Raskere tilbake til jobb

Statsråd Hanne Bjurstrøm (Ap) vedgår at prosjektet ikke har svart til forventningene. Hun åpner for å satse på andre virkemidler.

En av forskerne bak rapporten, Egil Kjerstad ved SNF, påpeker at suksesskriteriet for ”Raskere tilbake” strengt tatt er å redusere sykefraværet, slik at folk kommer raskere tilbake i jobb, ikke at folk kommer raskere til behandling.

Forskerne understreker at resultatene er svært usikre, blant annet fordi "Raskere tilbake" har fungert i kort tid.

Kilde: ”Raskere tilbake” lite lønnsomt (Fysioterapeuten.no)

Les flere HMS-nyheter på hmsmagasinet.no.