Katta i sekken?

Du kan skrive inn kommentarer nederst.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på

Naboen vår har en katt. Denne katten kjenner oss godt, siden vi av og til passer den når naboen skal reise vekk. Så den er blitt ganske husvarm og kommer gjerne innom for en matbit når den er ute. Eller sitter på taket utenfor kjøkkenet når vi skal spise – i håp om at det kan vanke en godbit. Noen ganger har opplevd at den har overnattet i garasjen, - har sikkert kommet seint hjem til lukket dør. Når vi reiser på hytta eller på en ferietur hvor vi blir borte en stund, er vi derfor nøye med å sjekke at naboens katt ikke blir innelåst i garasjen når døren der blir lukket. Så da vi i januar reiste på vår årlige Gran Canaria tur, sjekket vi at nabokatten ikke var på besøk før døren gikk igjen. I fjor fikk jeg fra kollegaer i nord flybragt to etterlengtede tørrfisker. Den ene har vi kost oss med, mens den andre ble hengt til videre tørk oppunder taket på loftet i garasjen. Den skulle nytes ved en senere anledning… Da vi returnerte fra Gran Canaria etter 2 uker og skulle åpne garasjen, så det ut som et bombenedslag der. Ting som hadde stått på hyller og i vinduskarmer lå spredd utover garasjegulvet. Og plutselig så jeg noe svart som pilte ned fra garasjeloftet og forsvant ut. Det var ikke nabokatten som var synderen men kanskje en som hadde vært invitert inn der tidligere? 14 dager uten mat og drikke? Neida, tørrfisken som var gjemt bort og snø som hadde blåst inn hadde holdt liv i katten. Vi har ikke hatt besøk av den katten igjen…. Jeg har lest litt i en bransjestatistikk utarbeidet av NHO Service. Der er det en del statistikk om hvor mye av det konkurranseutsatte renholdet som er ivaretatt av renholdsbransjen (byråer). I det offentlige er det en liten andel i forhold til i det private, kun 5,6 %. Det er interessant å lese om hvorfor NHO Service mener at det er slik – de trekker spesielt frem tre årsaker. Den ene omhandler beregninger som viser at gevinsten ved konkurranseutsetting kan være mellom 20 og 30 %. ”Årsaken til dette skal være at produktiviteten er gjennomgående høyere i privat sektor, uten at det går ut over kvaliteten. Dette skyldes god logistikk, bruk av moderne teknologi, opplæring og ikke minst spesialisering og sammenlikning mellom bedriftene”, - sier NHO Service.Jeg får ikke dette helt til å rime. For det første – hvor har de fått tall fra som underbygger at det kan spares 20 – 30 %. Det er ikke mulig for utenforstående å vite hvor mye vi bruker til renhold ved vårt sykehus. Våre regnskapstall er gjerne offentlige, men hvor mye av vårt budsjett som medgår til renhold og hvor mye som medgår til andre oppgaver (matservering, sengevask, skylleromsarbeid osv.), må man jobbe ved vår avdeling for å vite. Og ved andre sykehus vil det gjerne være tilsvarende forhold.

For å kunne levere et rimeligere renhold enn det vi har i eget regi, må jobben gjøres på kortere tid. I utgangspunktet vil jeg tro at det er en sammenheng mellom kvalitet og tidforbruk. Når flere byråer skal kjempe om en kontrakt, vil den som kan gjøre jobben fortest også kunne levere det rimeligste tilbudet. Nå skal jo ikke pris være avgjørende ved valg, men den vil antagelig telle mye. Hvis liten tid på et oppdrag fører til dårlig kvalitet, som gjør at det offentlige heller ønsker å utføre renholdet selv, lager byråene bare ”ris til egen bak” ved stadig å presse på tid og pris for å få oppdragene. Det må jo være en grense for hvor effektive det går an å være. Ingen ønsker å kjøpe ”katta i sekken” for å spare noen kroner. La det også være sagt at vi som driver renhold i eget regi i det offentlige, i alle fall slik jeg kjenner sykehusnorge, driver fornuftig og effektivt. Vi har også gode opplæringsplaner, god logistikk, vi har moderne teknologi og vi er spesialisert – på sykehusrenhold!Vel, tilbake til katten i garasjen. Stakkaren må jo ha hatt det fælt, innelåst i to uker – men heldigvis klarte den å livnære seg på en enkel kost. Men det som kommer inn skal også ut igjen, og de som har katt vet at det kan lukte godt av kattens urin. Vår ukjente gjest hadde selvfølgelig gjort fra seg oppe på loftsgulvet, som er laget av ubehandlete sponplater. Dette har trukket inn og lukter nå ganske sterkt. Mitt renholdsfaglige spørsmål blir derfor denne gangen: - er det noen som har et godt råd for å fjerne lukten av kattepiss? Byråer må gjerne komme med innspill….Vinterhilsen fra Trond Holm Johansen