Trond Holm Johansen
Magesjau og smittevask
Gode kollegaer hadde lagt siste hånd på budsjettet for inneværende år da jeg var bortreist, og utfordringene står selvfølgelig på rad og rekke og venter.
Ikke en vinter uten en sydentur. For mange er det snø og skigåing som er den typiske vinteraktiviteten. Men for en vestlending som knapt ser snø i løpet av vintermånedene, er en uke eller to med sol og bading et herlig avbrekk. Lysten til å reise hjem fra Gran Canaria var ikke så veldig stor, men slik er det vel alltid når man har kost seg på ferie.
Gode kollegaer hadde lagt siste hånd på budsjettet for inneværende år da jeg var bortreist, og utfordringene står selvfølgelig på rad og rekke og venter. Men det fryktede innsparingsspøkelset ble ikke så skremmende i år. Noen kroner må også renholdsavdelingen bidra med for å få helsekronene til å strekke til, men ikke mer enn at vi føler det er overkommelig.
Et lite kutt her og et lite kutt der, og ingen vindusvask i år, så var vi i havn. Hva de ansatte vil si når vårsolen skinner på skitne vinduer får vi ta når den tid kommer. Jeg synes det er litt artig når to dagsaviser i Bergen tar opp at det blir nok et år til neste gang vinduene ved sykehuset blir vasket. Litt humoristisk lurer de på om dette kan være skadelig for pasientene. Har de lite å skrive om, eller….?
En episode ved bassengkanten på Gran Canaria fikk tankene mine til å gå ca. 10 år tilbake i tid. Da holdt sykehuset på med noe som ble kalt KF-prosessen (KF = kontinuerlig forbedring). Alle ansatte ved sykehuset skulle på en 2-3 dagers opplæring om hvordan vi (kontinuerlig) skulle jobbe med å bli bedre.
Som leder og kursholder ble det derfor mange togturer til Voss hvor vi hadde helgesamlinger. Noen ledere var igjen på kontoret fredagene vi andre reiste, og det var ikke like populært å få f.eks bestilling på smittevask en halv time før man skulle gå hjem og ta helg. En gang vi satt på toget opp til Voss, ringte vi derfor til ekspedisjonen vår og” bestilte” smittevask til Barneklinikken.
Vi fortalte at det var en liten gutt (naken nedentil) med diare som hadde løpt rundt i korridorene og lagt fra seg ”ting”, og dette måtte taes hånd om. Lederen som tok i mot bestillingen så nok for seg brune striper både her og der, og at det var mange rom som trengte smittevask. Og vi fikk kjeft for at vi kunne la et barn løpe rundt på den måten.
Det var nok like før et smitteteam var på vei til avdelingen, da noen medpassasjerer som overhørte samtalen ikke lengre greidde å holde seg, men brøt ut i latter. Og dermed ble vi avslørt. Gjett hvem som fikk gjennomgå da vi var tilbake på kontoret?
Og episoden som satte tankene mine tilbake? Jo, et barn med bleie på som steg ut av et barnebasseng. Da han beveget seg derfra og 5 meter bort til boblebassenget, la han igjen en brun stripe mellom bassengene, samt klumper både i barnebassenget og boblebassenget.
Vi fikk gjort badevakten oppmerksom på hva som hadde skjedd, og fikk deretter demonstrert hvordan et slikt renholdsoppdrag ble gjennomført.
Selv etter fire tilkallinger og utførte oppdrag valgte vi å vente til neste dag før vår yngste fikk boltre seg i vannet igjen. Da regnet vi med at renseanlegget hadde gjort jobben sin.
Men det man ikke vet om, har man ikke vondt av (kanskje bare litt uforklarlig løs mage etter en stund…).
