Er streik bra for bransjen?

NHO Service og Norsk Arbeidsmandsforbund meklet på overtid og kom til slutt til enighet i lønnsoppgjøret uten at det brøt ut streik. Partene godtok en skisse fra Riksmekleren. I kroner og øre innebærer avtalen et generelt tillegg på 1,25 kroner per time og et tillegg på 3,05 kroner per time, totalt 4,30 kroner per time. Et garantitillegg på 0,89 kroner er også innbakt i avtalen. Fagarbeidertillegget økes fra åtte til ni kroner.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på

Viktig var det også at partene kom til enighet om tariffestede bestemmelser for innleide arbeidstakere fra bemanningsbedrifter.

I offentlig sektor var situasjonen en annen. Mange offentlig ansatte renholdere, som er organisert i Fagforbundet, la ned moppen, stoppet gulvvaskemaskinene og gikk ut i streik. Resultatet var at blant annet skoler og andre offentlige bygg sto i fare for å måtte stenges på grunn av manglende renhold. En konflikt er i seg selv lite heldig, og dessverre er det slik at en streik som oftest rammer en ufrivillig tredjepart. Det er nettopp dette som ofte er maktfaktoren i en streik.

Men selv om en streik er lite hyggelig, er det lov til å spørre seg om renholdsbransjen og menigfolks bevissthet rundt yrket blir endret når renholdere streiker. Når for eksempel skoler og barnehager blir stengt på grunn av manglende renhold, kan det føre til at flere får opp øynene og tar inn over seg hvor viktig yrkesgruppe renholdere er. For når skolerog barnehager stenger, får det ringvirkninger. Uten renholdere, stopper Norge. Det har streiken vist.

Denne lederartikkelen er hentet fra papirutgaven av Renholdsnytt.Se hva du kan lese om i Renholdsnytt 3/2012 her