– Små og mellomstore bedrifter er ryggraden i norsk næringsliv, sa tidligere næringsminster Torbjørn Røe Isaksen i fjor sommer.
Likevel virker det ikke som om offentlige etater har tatt dette innover seg når det kommer til offentlige anbud innen FM og renhold. En rekke offentlige etater og virksomheter som for eksempel politiet, Skatteetaten, NAV, Mattilsynet, Forsvaret og Vinmonopolet etterspør nå gigantavtaler, som i realiteten utelukker regionale og lokale, solide virksomheter. Det er bare en fåtall selskaper som kan konkurrere om disse anbudene. Men ikke en gang de «landsdekkende» selskapene klarer dette uten å benytte seg av underleverandører. For de er i realiteten ikke landsdekkende – og må ha hjelp for å kunne tilby sine tjenester til det offentlige.
Marianne Ullaland Knapstad er leder for en SMB-bedrift, og hun kjenner på fortvilelsen over å miste offentlige oppdrag. I et intervju med Renholdsnytt hevder hun at store offentlige anbud innen vår bransje er samfunnsøkonomisk dårlig, og vi er enig med henne i dette. Det er flere argumenter som underbygger påstanden. Et opplagt poeng er at det neppe blir billigere med underleverandører. Men vel så viktig er det at i ytterste konsekvens kan det føre til at trygge og gode arbeidsplasser kan gå tapt. Men det spiller kanskje ikke så stor rolle når det er andre offentlige instanser som må ta den regninga? Er det denne tankegangen som styrer?
FM og renhold handler om mennesker som yter service. Det er noe helt annet enn kulepenner, notatblokker eller kontormøbler som kan sendes land og strand rundt med et transportfirma. Dette må byråkrater ta inn over seg, og forstå at alt anbud ikke kan organiseres på samme måte. Denne problemstillingen bør stå høyt på prioriteringslisten til Iselin Nybø, som er vår nye næringsminister.
Lederartikkelen er hentet fra Renholdsnytt 1/2020
