Pris til svensk masteroppgave om rengjøringsspray
I visse tilfeller vil en femtedel av det som ble sprayet ut, bli værende i luften etter rengjøring. Det kan utgjøre en arbeidsmiljørisiko for renholdere som puster inn sprayen.
Karin Lovén, doktorgradsstudent ved Lunds tekniska högskola, er tildelt prisen Utmärkt arbetsmiljöuppsats fra Prevent og AFA Försäkring, to svenske organisasjoner som jobber for godt arbeidsmiljø. Prisen er på 15 000 svenske kroner.
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
Lovén får prisen for sin masteroppgave om rengjøringsspray og deres mulige påvirkning på mennesker. Hun har studert aerosolene som dannes ved bruk av rengjøringsspray. Aerosoler er finfordelte partikler som er så små at de holder seg svevende i luften. Besvarelsen er en del av en større forskningsstudie av renholdere og deres luftveiseksponering for rengjøringsprodukter.
Karin Lovén underveis i sin undersøkelse. Foto: Lunds tekniska högskola
Renholdsyrket er det tiende vanligste i Sverige og en yrkesgruppe som i større grad enn andre har astma- og allergiproblemer. Likevel er det forsket lite på rengjøringsspray og helserisiko.
− Fordi rengjøringsspray er et vanlig rengjøringsmiddel, ville jeg undersøke hva som skjer med den luftbårne andelen av kjemikaliene og om det oppstår helseeffekter når man puster inn spraypartiklene. All spray lander ikke på overflaten som skal rengjøres. En del av den blir værende i luften og pustes inn, og kan utgjøre en helserisko, sier Karin Lovén.
Lovén har sett nærmere på seks ulike sprayprodukter. Tre av dem selges bare til renholdsfirmaer og profesjonelle brukere, mens de tre andre kan kjøpes også av privatpersoner. Det var store forskjeller mellom produktene.
– Man vil jo helst at 100 prosent skal havne på overflaten som skal rengjøres. Men avhengig av produkt, blir mellom 3 og 20 prosent av sprayen værende i luften, sier hun.
Hun kunne også se at en stor del av spraydråpene avdunstet i luften og ble til gass. Om sprayen har partikkel- (dråpe) eller gassform påvirker hva slags åndedrettsvern som er mest hensiktsmessig.
I en mindre studie undersøkte Lovén reaksjonen til åtte frivillige som rengjorde med rengjøringsspray i et kontrollert miljø, et såkalt aerosolkammer. Etterpå målte en lege om øyets tårevæske ble påvirket og om nesens slimhinner hovnet opp. Ministudien hennes er for liten til å trekke generelle konklusjoner, men den indikerer at øynene ble tørrere etter spraying. Testpersonene mente at de subjektivt opplevde større plager i nesen jo større spraydosen var, selv om målingene ikke viste noen opphovning.
Karin Lovéns master-oppgave.
Karin Lovéns undersøkelse er en del av et større prosjekt der forskerne ønsker undersøke rengjøringsspray. De håper etter hvert å kunne gi anbefalinger til renholdsbransjen.
Oppgavebesvarelsen hennes heter «Aerosol emission from cleaning sprays» og har undertittelen «Design and evaluation of a generation and characterization system for spray aerosols and a human pre-exposure study». Den kan lastes ned fra nederste link under.
