Sykefraværet for gravide arbeidstakere som fikk sitt første barn, økte med 50 prosent i perioden 1995-2007. Etter fødselen faller sykefraværet tilbake til nivået før svangerskapet.
Dette tyder på at høyere sykefravær blant kvinner i liten grad skyldes dobbel byrde som mor og yrkeskvinne, viser en fersk studie av Karsten Marshall Elseth Rieck ved Universitetet i Bergen og Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå. Forskerne ser på sykefraværsmønstre før, under og etter graviditet for over 175 000 yrkesaktive kvinner som får sitt første barn i perioden 1995-2008. Ved å følge de samme kvinnene gjennom flere år før og etter fødselen, undersøker forskerne hvordan det NAV-registrerte sykefraværet er knyttet til kvinnenes bevegelser inn og ut av arbeidsmarkedet.
Øker gjennom svangerskapet
Sykefraværet øker fra unnfangelsesmåneden, og det fortsetter å øke gjennom svangerskapet. Sykefraværet under svangerskapet har økt mye, fra 16 prosent i 1995 til 24 prosent i 2007. Forskerne har undersøkt om stadig høyere gjennomsnittsalder for førstegangsfødende og økt sannsynlighet for tvillingfødsel kan forklare fraværsøkningen, men finner ikke holdepunkter for dette. Tvert imot er det først og fremst blant de yngre førstegangsfødende at sykefraværet øker mest.
Går tilbake til før-nivå
Rieck og Telle finner få tegn til at dobbel byrde-hypoteser kan forklare at kvinner har mye høyere sykefravær enn menn. For når forskerne ser på sykefraværet til de førstegangsfødende kvinnene ett til tre år etter fødselen, finner de at sykefraværet faller tilbake til nivået det var på før svangerskapet. Dobbel byrde-hypoteser tilsier at sykefraværet forble høyt etter svangerskapet, noe forskerne altså ikke finner.
Studien benytter sykefraværsdata fra NAV og fanger derfor ikke opp korttidssykefravær under to uker.
